På trening og tur med Svanen

På bildet befinner jeg meg på toppen av Cho Oyu, 8201 moh. I bakgrunnen til høyre ser vi Mt. Everest, 649 meter rett opp.

Tilfredsstillelse
Mange spør meg om hvorfor. Jeg har ikke noe enkelt svar. Ekspedisjoner til høye fjell er ofte svært anstrengende, tidkrevende, kostbare og med til dels ganske uhygieniske forhold. Og det kreves masse forberedelser til slike klatreturer både fysisk, mentalt og ikke minst i forhold til utstyr som skal med. Hvis en til slutt lykkes og når toppen og kommer velberget hjem, er det en enorm tilfredsstillelse. En enorm fysisk og psykisk utladning! Det som er sikkert er at etter slike kraftanstrengelser så er det så inderlig mye mer deilig å slappe av hjemme. Så setter man også større pris på de små tingene i hverdagen, som for eksempel en dusj, rent sengetøy, ferskt brød og rene klær. Men like viktig drivkraft for meg er gleden av å være på tur. Det er selve turen og ikke toppen som er kilden til motivasjon. Lurer du nå på hvorfor ikke toppen er målet, så tenk som en toppidrettsutøver som kun fokuserer på de enkelte arbeidsoppgavene og likevel vinner medaljer.

Lagfølelse

Ekspedisjonen til Everest i 2008 er nå i under planlegging. Fra turen som gikk til Cho Oyu (verdens sjette høyeste fjell) er vi fire av seks som reiser sammen til Everest. I tillegg får vi med oss tre andre solide karer, men hvor det kun er en som sikter mot toppen. De to siste planlegger kun å være med til North Cole på litt over 7000 meter. Det blir dermed en liten og oversiktelig gruppe som skal samarbeide mot toppen. Og akkurat det er viktig for at jeg ville være med på denne turen. Av erfaring vet jeg at suksess innebærer samarbeid og lagfølelse. Vi skal gjøre hverandre gode. På de store internasjonale ekspedisjonene tenker hvert enkelt medlem litt for mye på seg selv og altfor lite på gruppen. I vår norske gruppe skal vi fokusere på at vi er på tur sammen. Ekspedisjonen er vellykket når vi alle kommer trygd hjem igjen og fortsatt er gode venner. Dersom vi når toppen av verden er dette en solid bonus. Vi reiser til Himalaya med stor respekt for fjellet og ydmykhet overfor arbeidsoppgavene. Likevel er vi ambisiøse på egne vegne og gruppen.


Bildet viser ett av klatrepartiene på veien opp mot toppen av Cho Oyu.

Fortsetter der Skåla slutter

I Kondis vil jeg skrive noen artikler i løpet av høsten og vinteren. Fokuset i artiklene vil være hvilken trening som må til for å gjennomføre en slik ekspedisjon. Derfor er jeg også blitt utfordret av redaksjonen i Kondis til å delta i motbakkeløpet Skåla Opp i august. Så min neste artikkel vil kanskje hete ?Fra Skåla Opp til Mt. Everest?. Det skal bli et slit å delta i et motbakkeløp for en relativ tung syklist som meg, men slitet i Skåla Opp vil ikke være noe i forhold til slitet mot Everest. Flere har sammenlignet klatringen på Everest med å løpe maraton og samtidig puste gjennom et sugerør. Dermed er det viktig å ha en god grunnkondisjon oppnådd gjennom fjellturer og annen fysisk aktivitet i mange år. Treningene fremover vil derfor bestå av blant annet løping i skogen og i motbakker, sykling og styrketrening. Til vinteren blir det skiturer og spesifikk trening som vandring i løssnø med tung sekk. Men mer om treningene vil jeg komme tilbake til i de andre artiklene.


På bildet: Cho Oyu (8201 moh.) sett fra ABC (5700 moh.).