På trening og tur med Svanen

I løpet av uken har jeg vært på tur til blant annet Gaustatoppen sammen med kollegaer i Norges Bank. Turen var en del av en samarbeidskonferanse. På en slik tur blir kollegaer kjent på en litt annen måte enn på kontoret i trygge og kjente omgivelser. Flere arbeidssteder burde prøve å ta en fjell- eller markatur for å prate godt sammen. Det er svært nyttig!

Gaustatoppen ligger i Telemark fylke, rett ved Rjukan i Tinn kommune, og er fylkets høyeste fjell på 1 883 moh. Det som er spesielt ved Gaustatoppen er at man har Norges største utsikt, målt etter areal. Fra toppen på en klar dag har du utsikt over et område på ca. 60 000 kvadratkilometer, eller om lag 1/6 av fastlands-Norge areal.

Turen opp til Gaustatoppen starter for de fleste ved Stavsrobekken som ligger rett ved Heddersvatn. Også vår tur denne uken begynte fra denne parkeringsplassen. Stavsrobekken ligger på om lag 1 200 moh. Stien mot toppen er tydelig merket og synlig i landskapet. Det første partiet på veien mot toppen er hovedsakelig jord og sand, men høyere opp blir det mer og mer stein som underlag. Men selv om det blir stein er stien godt synlig og ikke vanskelig å gå på. På bildet under ses stien som går oppover fra Heddersvatn. Veien som går i venstre bildekant er fjellveien fra Rjukan til Tuddal.



Nesten hele tiden når en går oppover mot Gaustatoppen er Gaustahytta synlig. Gaustahytta er en liten steinhytte som ligger på ca. 1 850 moh., rett under radio- og antennemasten. Gaustahytta har enkel servering av mat og drikke. Vi fikk servert utrolig god gryterett med ris når vi ankom. Og så må jeg også nevne at vaflene med syltetøy smakte helt utrolig fantastisk! Bare vaflene på Gaustahytta er verdt turen opp!

På bildet under ser vi Gaustahytta på 1 850 moh. og masten. Det siste stykket opp mot hytta svinger stien seg oppover i steinura, men det er ikke vanskelig å gå.



Når en endelig befinner seg på Gaustahytta tror nok mange at de er på toppen av Telemark, men det er ikke riktig. Selve Gaustatoppen ligger om lag 30 meter høyere opp og ca. 20 minutter gange unna. Aller først må man gå forbi tårnet, så begynner turen å bli litt krevende. Det er en smal sti i begynnelsen, men etter hvert er det bare store steinblokker som må klyves over for å komme bort til selve toppen. Enkelte steder føler nok mange at dette er vanskelig og litt skummelt, men det er ikke farlig.


Bildet: Eggen som strekker seg fra masten til Gaustatoppen.

Turen opp til Gaustatoppen er en flott fottur som passer for både for voksne og barn. Ruta opp fra Stavsrobekken til Gaustahytta tar mellom 2 og 3 timer. Hvis du planlegger å gå helt opp til toppen må du legge til ca. 40 minutter tur/retur Gaustahytta. Hjemturen tar om lag 1 - 1 1/2 time. Husk at du alltid tar med deg tørt tøy og vindtette klær. Selv om det er bra vær når du starter turen, så kan været skifte fort. Gaustatoppen er det eneste høye fjell i mils omkrets og det vil derfor tiltrekke seg mye dårlig vær.

Vi hadde en fantastisk tur opp til Gaustatoppen denne uken. Oppholdsvær, men litt kald vind. Det var en del skyer rundt oss så vi hadde ikke utsikt i alle retninger, men vi fikk tross alt sett ganske mye av Norges land.

Kathmandu er hovedstaden i Nepal. Byen ligger i Kathmandudalen mellom Himalaya i nord og Mahabharat-fjellene i sør på 1 325 meter over havet. Det er i dag nøyaktig ett år siden jeg for første gang ankom Kathmandu, og så er det kun 217 dager igjen til jeg setter kursen mot byen. Ved mitt første besøk til Kathmandu ble jeg utrolig sjarmert av denne trange, støyende, overbefolkede (folketallet er anslått til ca. 800 000) og historiske byen. Jeg ble rett og slett meget glad i byen og folket her.


Bilde: Litt av Kathmandu sett fra apetemplet (navnet på grunn av alle apekattene som har tilholdt på tempelområdet).

Kathmandu er som regel utgangspunktet for alle klatrere og fjellvandrerne som skal til Himalaya. I denne byen myldrer det av aktivitet tidlig på våren og høsten av fjellfolk som enten skal på trekkingtur eller på ekspedisjoner til høye fjell. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at Kathmandu flommer over av butikker som selger fjellutstyr og -klær til svært rimelig priser, men vær klar over at mye av dette ikke er ekte varer. Og byen har ufattelig mange "vannhull" for klatrere og fjellfolk til å møtes for å prate - eller skryte - av tidligere ekspedisjoner og bragder.

 

Alle turister samles i Thamel. Det er et lite område i Kathmandu med utrolig mange hoteller, restauranter, puber og butikker med fjellutstyr. Se et kart over Thamel på følgende link http://www.lirung.com/map/map_thamel/Thamel_Map_e.html. Gatene i Thamel er trange og biler, rickshawer (sykkeltaxi), motorsykler og gående myldrer sammen. Det er tuting nesten døgnet rundt! I Thamel finner du også mange internettcaféer, bokhandlere og bakerier. På enkelte gatehjørner står også selgere av hasj og andre stoffer. Altså er det et tilbud til nesten alle her.

Bildet: Bygninger og litt av gaten i Thamel, Kathmandu.



Bildet: Litt av kaoset og myldret på gateplan i Thamel.  

I forkant av Cho Oyu ekspedisjonen i fjor reiste vi ned til Kathmandu med litt ekstra tid. Dermed fikk vi noen dager til å være skikkelig turist. Kathmandu ble grunnlagt i 723 så den har litt historie å vise frem. Hovedstaden i Nepal er full av templer og hellige steder som naturligvis er trekkplaster nummer en for alle turistene som kommer hit. Mange av bygningene står også på UNESCOs liste over verneverdige kulturminner. 

Vi var innom flere templer og hellige bygninger, reiste ut til Bhaktapur og så likbrenningen langs elva. Inntrykkene ble mange og sterke. Vår ankomst til Kathmandu skjedde samtidig som det var en kvinnefestival i byen. Alle kvinnene var kledd i røde klær og et tempel var avstengt for menn slik at kun kvinnene fikk komme inn. Utenfor tempelet danset og sang kvinnene, så vi fikk virkelig oppleve en helt annen kultur enn den norske. Morsomt.

Bilde: Kvinnefestival i byen.
 

Når vi vandret rundt i Kathmandu ser en også mye fattigdom og urene forhold. Vi er i et område med stor fattigdom og lav levealder. Det er ufattelig trist å se mye av denne fattigdommen og en får så lyst til å hjelpe alle, men det blir en nesten umulig oppgave. Trøsten må være at vi som turister til Nepal legger igjen penger som kanskje kan komme de aller fattigste også til gode. Men midt oppi denne fattigdommen, så var det alltid masse smil og glede fra lokalbefolkningen. Overalt så vi bare smil på voksne og barn. Og særlig barna var utrolig sjarmerende. De hadde ingen leker eller dyre PC-spill, men det virket ikke som de klaget av den grunn.

 

Midt i den norske valgkampen hvor vi diskuterer bruken av milliarder kroner og krav om lavere skatt og enda mer velferd til deg og meg, så tror jeg mange i Norge hadde fått et litt annet syn på velferd og skattebetaling med en reise til Nepal. Etter å ha vært i Afrika i 2002 og Nepal og Tibet i fjor, så har i hvert fall jeg tenkt meget annerledes på min egen velferd her hjemme på oljeberget.

Bilde: Disse to jentene sjarmerte staute fjellklatrere i senk! Og de likte godt å bli tatt bilde av!
 

Jeg lengter tilbake til Kathmandu, Thamel og hotell Nirvana. Det skal bli spennende å møte denne fantastiske byen igjen til neste år når reisens mål er Mt. Everest!  

Så er det 17. mai, men jeg har heldigvis fått meg en treningsøkt ute på landeveien - i Ryebunad! Heldigvis er Ryebunaden (sykkeltrøye og -bukse) i de norske fargene. Det ble en treningsøkt på 2 1/2 timer; med to innlagte bakkedrag for å få opp pulsen.

I går, 16. mai, fulgte jeg nøye med på de norske ekspedisjonene på vei opp mot toppen av verden. Det kom 5 nye nordmenn opp på Mt. Everest (8850 moh.) i går. Gratulerer til disse! Det har nok vært et enormt slit, men helt sikkert verdt slitet når toppen er nådd. Heldigvis kom alle nordmenn som var på fjellet ned igjen uten uhell eller ulykker. Men i år har det også vært flere som har omkommet på verdens høyeste fjell.

Neste år er det stor sannsynlighet for at jeg selv er på i Himalaya og forsøker med på Everest. Jeg gleder meg, men gruer meg også. Jeg kommer snart tilbake med et eget innlegg på hvorfor jeg ønsker å prøve meg på Everest, men nå har jeg gått gradene; fra Kilimanjaro og Elbrus til Aconcagua og Cho Oyu. Og Cho Oyu er verdens sjette høyeste fjell på 8201 moh.


(Bildet er fra turen til Aconcagua i 2004. Fra venstre: Fredrik, Arve og meg. Arve og jeg var begge på turen til Cho Oyu i 2006.)

Dette er mitt første innlegg på bloggen. Jeg kommer til å skrive innlegg på denne bloggen om treningen frem mot Styrkeprøven 2007 (Trondheim - Oslo på sykkel) og Mt. Everest 2008.