På trening og tur med Svanen

Lørdag 23. juni kl. 07 startet Rye Expressen i Trondheim med stor fart ut av torget. Retningen var kun sørover og mot Oslo. Målet var seier igjen - og gjett om det ble seier! For sjette gang på rad vant Rye Expressen denne store kraftprøven - tidligere kjent som Den Store Styrkeprøven.

Foto: Lars Kristian Strøm Rusånes. Bildet viser meg rett etter målgang i Oslo.
 

Vel, jeg hadde en superdag denne lørdagen. Formen var så god som den skal være etter å ha trent mot Styrkeprøven siden oktober i fjor. Allerede i Heimdalsbakken noen få kilometer ut av bartebyen Trondheim merket jeg at beina var gode. Det er en skikkelig god følelse å få! Og de få regndråpene som himmelen slapp ned på oss merket jeg ikke noe til. Kroppen og hodet var innstilt på 540 km med regn, kulde, sol, vind og alt som måtte komme.

 

Rye Expressen sykler Trondheim - Oslo som et lagtemporitt, det vil si at vi kjører en fartsrulle med opp mot 20 ryttere i front og noe vi kaller en hale med resten av laget. Det starter 30 ryttere i lagkonkurransen. Det er ikke noe krav om at disse skal komme samlet inn i mål, men lagkonkurransen blir avgjort ved å ta summen av sluttiden til de 10 første i mål. I sykkel er vindmotstanden vår hardeste konkurrent. Derfor vil det (nesten) alltid være slik at flere ryttere sammen som veksler på å ligge i front, vil kunne holde betydelig høyere gjennomsnittshastighet enn ensomme ryttere. Dermed denne fartsrulla som innebærer at vi aldri ligger mer enn 15-25 sekunder i front. Når vi faller bakover i rekken igjen, så faller også pulsen dramatisk. Sånn sett orker vi å holde høy hastighet hele veien fra Trondheim til Oslo.

 

I år var Ryes Expresslag i knallform foran Styrkeprøven. Søndag 10. juni vant vi det 235 km lange rittet Mjøsa Rundt på ny rekordtid; 5 timer og 12 minutter, eller om lag 45 km/t i gjennomsnittshastighet. Det er fort! Så vi hadde store forventninger til oss selv i Styrkeprøven. Vi prater aldri om rekorder, men vi fokuserer kun på arbeidsoppgavene. Rekordtider kommer eventuelt om været tillater det.

 

Årets Styrkeprøve ble kanskje den våteste turen gjennom tidene, men temperaturen var ikke så aller verst. I Trøndelag hadde vi til dels motvind og sidevind. Over Dovrefjell var det tendenser til å være tørt, men vinden stod rett i mot oss. Likevel holdt vi høyere hastighet enn noen gang tidligere til Dombås. Nedover i Gudbrandsdalen var det lite vind, men regnet pisket på oss i stadig større styrke. Når vi passerte Lillehammer var laget ca. 12 minutter foran rekordskjemaet vårt fra 2005. I tillegg var sekunderingen mot nærmeste konkurrent i vår fordel. Vi ledet rittet suverent.

 

I regnvær blir kryss og rundkjøringer såpeglatte, særlig når du kommer på en racersykkel med 2 cm brede dekk. I Lillehammer sentrum skjedde den første velten i laget. Også i området Eidsvoll noe senere fikk vi en velt. Risikoen for velt og skader medførte at vi flere steder på strekningen Lillehammer - Oslo måtte ta det veldig med ro. Mot slutten av rittet hadde vi kun styrefart inn og ut av rundkjøringer.

 

Glatte veier og stadig mer motvind innover mot Oslo medførte derfor at hastigheten gikk betraktelig ned. Fra å ligge godt foran rekordskjemaet gikk vi til å ligge bak skjemaet. Alle i laget innså at dette ikke kunne bli rekord likevel. Men seieren var det absolutt ingen som truet! På et tidspunkt fikk vi melding om at vi ledet med nesten 40 minutter. I mål vant vi med litt over 35 minutter på CK Victoria. På dette nivået er en slik tidsdifferanse en utklassing!

Foto: Kjell Vigestad (Kondis.no). Bildet viser Rye på vei opp bakken fra Hamer til Stange. I tredje posisjon sitter jeg.
 

Sluttid for Rye i 2007: 13 timer, 41 minutter og 55 sekunder. Rekorden fra 2005 lyder på 13 timer, 28 minutter og 48 sekunder. Så med mindre gunstige værforhold i år enn i 2005 og også 3 km lengre distanse i år (ny trase mellom Moelv og Rudshøgda), så anser vi årets tid til å være minst like god som i 2005.

 

Jeg skrev innledningsvis at jeg hadde en superdag. Faktisk følte jeg meg ikke veldig sliten når jeg kom i mål. Det har aldri skjedd tidligere i Styrkeprøven for meg. Sånne dager som jeg hadde lørdag 23. juni er veldig sjeldne, men de kommer når alle forberedelser er gjort 100 prosent riktig. Det gjelder derfor å notere seg nøyaktig hva som ble spist og drukket inn mot rittet, hvor mange timer søvn det ble de siste to ukene og ta vare på treningsdagboka for hele sesongen. Oppskriften for meg ligger altså gjemt ett eller annet sted her. Jeg må også sammenligne med tidligere år, for eksempel de årene hvor det har gått mye tyngre. Hva er gjort annerledes?

 

I tillegg tror jeg at været underveis var i min fordel. Jeg har aldri hatt særlige problemer med å takle kalde og våte forhold. Faktisk tror jeg at en av mine mentale styrker er å takle dårlig vær. Og helt sikkert er det at kroppen min liker heller 14 grader enn 30 grader når den skal sykle hardt og lenge.

 

Avslutningsvis vil jeg bare få sagt at en seier i Styrkeprøven slik som Rye Expressen har gjort seks år på rad er et enormt lagarbeid. Det er ikke bare de rytterne som kommer i mål som fortjener seieren, men like mye de rytterne som enten bryter eller faller av og hele serviceapparatet til laget. I år var det 15 ryttere som kom samlet i mål (en rytter kom ca. 12 minutter etter), mens de 14 andre valgte å bryte av ulike årsaker. For å få mat og drikke nok underveis hadde laget med seg 16 personer i serviceteamet fordelt på fem biler og en motorsykkel. Det er altså et enormt apparat som settes i sving for å få oss fort frem mellom Trondheim og Oslo. Uten serviceteamet er Expressen uten mulighet til å vinne.

 

Les gjerne mer om Styrkeprøven og Expresslaget på http://www.sportsklubbenrye.no/soek.php?aid=3302&k=sjef&mid=

  

Liten stund siden siste oppdatering i bloggen, men det er mye trening og arbeid for tiden. Nå går tiden fort mot årets store høydepunkt, nemlig Styrkeprøven.

Søndag 27. mai var Expresslaget på en skikkelig langtur med utgangspunkt fra Kongsberg. Vi tok oss over mange bakker før vi ankom Rjukan. Så hadde vi lang motbakke fra Rjukan opp til mot Gaustatoppen (se bilde).



Det er en bakke med 10 prosent stigning i 10 km. Hardt! Når vi endelig kom til veiens høyeste punkt (ca. 1300 moh.), var det kaldt og guffent, men vi hadde servicebil med skiftetøy. Dermed ble det ikke så ille å sykle ned til Tuddal og hjem til Kongsberg igjen.



Noen av gutta i Expresslaget har også deltatt i Ringerike Grand Prix (RGP). RGP er Norges eneste UCI-ritt og arrangeres på Ringerike. Søndag 3. juli gikk 5. og siste etappe av RGP og store deler av Rye dro mot Hønefoss for å heie på våre fire gutter i rittet. Vi tok oppstilling i den beryktede Riperbakken i Hønefoss sentrum, en bakke med stigning på opp mot 22 prosent - og det er sinnsykt bratt!

Det var stor stemning og knallmoro å se toppsyklister slite seg ut i Riperbakken. Våre gutter klarte seg utmerket godt i dette selskapet med blant annet Edvald Boasson Hagen (blir profesjonell neste år i tyske T-mobile). På bildet under ser dere Stein Morten Storrø slite seg opp Riperbakken. Mer om RGP, se her.



Vel, nå er det mandag 4. juni. Førstkommende søndag er det klart for sykkelrittet Mjøsa Rundt på 235 km. Dette er "generalprøven" foran Styrkeprøven for Ryes Expresslag. Og etter Mjøsa Rundt vil lagkapteinene på laget ta ut de rytterne som skal få delta i Styrkeprøven med Expresslaget. Med andre ord: Det gjelder å ha formen på plass til søndag.

Ha en strålende uke!