På trening og tur med Svanen

I siste nummer av Kondis skrev jeg blant annet følgende:

Mulig utsettelse av ekspedisjonen til 2009

Det har i klatremiljøene i lang tid versert ulike rykter om klatretillatelser til Mt. Everest i 2008. Bakgrunnen for alle ryktene og diskusjonene er at Kina i 2008 skal arrangeres de olympiske leker i Beijing. Kineserne har en meget spesiell fakkelstafett for den olympiske ild. Den olympiske ilden skal nemlig fraktes opp til toppen av Mt. Everest i mai neste år, på samme tid som alle ekspedisjonene normalt også er på nordsiden av fjellet.

 

De første ryktene som gikk om klatretillatelser og kineserne var at det skulle bli kun utdelt et begrenset antall tillatelser, og at det kun var de store operatørene som skulle få lov til å ha ekspedisjoner på nordsiden. Så endret ryktene seg til at det ikke vil bli delt ut noen klatretillatelser på nordsiden våren 2008. Kort tid etterpå kom det en melding på Explorersweb om at myndighetene i Nepal og Kina hadde blitt enige om å utdele klatretillatelser både på nord- og sørsiden. Det ville bli noen restriksjoner på nordsiden, men de store operatørene skulle få ha sine ekspedisjoner som normalt.

 

Det aller siste nytt er at kineserne plutselig likevel vil stenge Mt. Everest fra nordsiden i den kommende vårsesongen. De vil tydeligvis ha området for seg selv og sikre at ingen internasjonale ekspedisjoner ?hindrer? den olympiske ild på vei opp mot toppen av verden. Flere av de ledende ekspedisjonslederne fra ulike operatører har nå reist til Beijing for å diskutere situasjonen med myndighetene i Kina. Utfallet av disse møtene er ikke kjent på nåværende tidspunkt.

Uansett så har denne usikkerheten med klatretillatelser medført en betydelig risiko for alle planlagte ekspedisjoner til nordsiden av Mt. Everest vårsesongen 2008. Erfaringene med de kinesiske fjellmyndighetene i Tibet er heller ikke alltid like positiv. Det er ikke noen automatikk i at et papir med klatretillatelse utstedt av myndighetene i Beijing, er like mye verdt hos de militære offiserene i Tibet. Spørsmålet som den norske Everest-ekspedisjonen må stille seg er om vi er villig til å ta denne risikoen. Foreløpig har vi ikke konkludert. Det er mulig at det beste er rett og slett å utsette ekspedisjonen til våren 2009.

---

Siden deadline for Kondis har det derimot vært en meget positiv utvikling. Kineserne har gitt klatretillatelser, men i et begrenset omfang.  

Vi har derfor konkludert med at vi skal reise til Mt. Everest våren 2008, men vi har vært nødt til å endre litt på opplegget til ekspedisjonen.

La meg aller først forklare litt om hvordan ekspedisjoner til Himalaya og andre høye fjell normalt foregår. Ta for eksempel vår ekspedisjon til Cho Oyu i 2006. Denne turen ble arrangert fra Norge av Hvitserk, men Hvitserk brukte et lokalt firma i Nepal til å stå for all logistikken, innhenting av sherpaer, kokk etc. etc. Alle som reiser til høye fjell er stort sett nødt til å bestille slike tjenester fra lokale firmaer. Det eksisterer også noen store internasjonale selskaper som påtar seg å lage komplette ekspedisjoner, men disse store selskapene har ofte lokale underleverandører av tjenester.

Når vi la planene for vår ekspedisjon til Mt. Everest hadde vi kontakt med et lokalt selskap i Nepal for hjelp med logistikken og sherpaer, kokker etc. etc. Dette var det samme selskapet som Hvitserk brukte til Cho Oyu og som samtidig er delvis eid av et større internasjonalt selskap under ledelse av Russel Brice. Hensikten med å bruke det lokale selskapet, og ikke gå direkte til Russel Brice, var å få organisert en helt egen ekspedisjon hvor vi stod litt friere i forhold til den internasjonale ekspedisjonen til Russel Brice. Derimot hadde vi skriftlig avtale med Russel Brice om å "henge" oss på hans gruppe, spesielt i forhold til å få hjelp med værmeldinger, klatringen og evt. problemer som kunne oppstå.

Siden kineserne plutselig ble restriktive med klatretillatelsene ble det tryggere å arrangere vår ekspedisjon direkte inn under den internasjonale ekspedisjonen til Russel Brice. Russel vil være garantien for tillatelser og mulighetene for å nå toppen.

Uansett, forskjellen mellom opplegget til Russel Brice og vårt planlagte opplegg er minimal. Fortsatt går turen fra Kathmandu i Nepal, via Lahsa i Tibet og inn til nordsiden av Mt. Everest. Avreise blir rundt 28. mars 2008 og varigheten på ekspedisjonen er rundt 71 dager, men lengden på turen er helt avhengig av været og forholdene.