På trening og tur med Svanen

Lørdag 23. juni kl. 07 startet Rye Expressen i Trondheim med stor fart ut av torget. Retningen var kun sørover og mot Oslo. Målet var seier igjen - og gjett om det ble seier! For sjette gang på rad vant Rye Expressen denne store kraftprøven - tidligere kjent som Den Store Styrkeprøven.

Foto: Lars Kristian Strøm Rusånes. Bildet viser meg rett etter målgang i Oslo.
 

Vel, jeg hadde en superdag denne lørdagen. Formen var så god som den skal være etter å ha trent mot Styrkeprøven siden oktober i fjor. Allerede i Heimdalsbakken noen få kilometer ut av bartebyen Trondheim merket jeg at beina var gode. Det er en skikkelig god følelse å få! Og de få regndråpene som himmelen slapp ned på oss merket jeg ikke noe til. Kroppen og hodet var innstilt på 540 km med regn, kulde, sol, vind og alt som måtte komme.

 

Rye Expressen sykler Trondheim - Oslo som et lagtemporitt, det vil si at vi kjører en fartsrulle med opp mot 20 ryttere i front og noe vi kaller en hale med resten av laget. Det starter 30 ryttere i lagkonkurransen. Det er ikke noe krav om at disse skal komme samlet inn i mål, men lagkonkurransen blir avgjort ved å ta summen av sluttiden til de 10 første i mål. I sykkel er vindmotstanden vår hardeste konkurrent. Derfor vil det (nesten) alltid være slik at flere ryttere sammen som veksler på å ligge i front, vil kunne holde betydelig høyere gjennomsnittshastighet enn ensomme ryttere. Dermed denne fartsrulla som innebærer at vi aldri ligger mer enn 15-25 sekunder i front. Når vi faller bakover i rekken igjen, så faller også pulsen dramatisk. Sånn sett orker vi å holde høy hastighet hele veien fra Trondheim til Oslo.

 

I år var Ryes Expresslag i knallform foran Styrkeprøven. Søndag 10. juni vant vi det 235 km lange rittet Mjøsa Rundt på ny rekordtid; 5 timer og 12 minutter, eller om lag 45 km/t i gjennomsnittshastighet. Det er fort! Så vi hadde store forventninger til oss selv i Styrkeprøven. Vi prater aldri om rekorder, men vi fokuserer kun på arbeidsoppgavene. Rekordtider kommer eventuelt om været tillater det.

 

Årets Styrkeprøve ble kanskje den våteste turen gjennom tidene, men temperaturen var ikke så aller verst. I Trøndelag hadde vi til dels motvind og sidevind. Over Dovrefjell var det tendenser til å være tørt, men vinden stod rett i mot oss. Likevel holdt vi høyere hastighet enn noen gang tidligere til Dombås. Nedover i Gudbrandsdalen var det lite vind, men regnet pisket på oss i stadig større styrke. Når vi passerte Lillehammer var laget ca. 12 minutter foran rekordskjemaet vårt fra 2005. I tillegg var sekunderingen mot nærmeste konkurrent i vår fordel. Vi ledet rittet suverent.

 

I regnvær blir kryss og rundkjøringer såpeglatte, særlig når du kommer på en racersykkel med 2 cm brede dekk. I Lillehammer sentrum skjedde den første velten i laget. Også i området Eidsvoll noe senere fikk vi en velt. Risikoen for velt og skader medførte at vi flere steder på strekningen Lillehammer - Oslo måtte ta det veldig med ro. Mot slutten av rittet hadde vi kun styrefart inn og ut av rundkjøringer.

 

Glatte veier og stadig mer motvind innover mot Oslo medførte derfor at hastigheten gikk betraktelig ned. Fra å ligge godt foran rekordskjemaet gikk vi til å ligge bak skjemaet. Alle i laget innså at dette ikke kunne bli rekord likevel. Men seieren var det absolutt ingen som truet! På et tidspunkt fikk vi melding om at vi ledet med nesten 40 minutter. I mål vant vi med litt over 35 minutter på CK Victoria. På dette nivået er en slik tidsdifferanse en utklassing!

Foto: Kjell Vigestad (Kondis.no). Bildet viser Rye på vei opp bakken fra Hamer til Stange. I tredje posisjon sitter jeg.
 

Sluttid for Rye i 2007: 13 timer, 41 minutter og 55 sekunder. Rekorden fra 2005 lyder på 13 timer, 28 minutter og 48 sekunder. Så med mindre gunstige værforhold i år enn i 2005 og også 3 km lengre distanse i år (ny trase mellom Moelv og Rudshøgda), så anser vi årets tid til å være minst like god som i 2005.

 

Jeg skrev innledningsvis at jeg hadde en superdag. Faktisk følte jeg meg ikke veldig sliten når jeg kom i mål. Det har aldri skjedd tidligere i Styrkeprøven for meg. Sånne dager som jeg hadde lørdag 23. juni er veldig sjeldne, men de kommer når alle forberedelser er gjort 100 prosent riktig. Det gjelder derfor å notere seg nøyaktig hva som ble spist og drukket inn mot rittet, hvor mange timer søvn det ble de siste to ukene og ta vare på treningsdagboka for hele sesongen. Oppskriften for meg ligger altså gjemt ett eller annet sted her. Jeg må også sammenligne med tidligere år, for eksempel de årene hvor det har gått mye tyngre. Hva er gjort annerledes?

 

I tillegg tror jeg at været underveis var i min fordel. Jeg har aldri hatt særlige problemer med å takle kalde og våte forhold. Faktisk tror jeg at en av mine mentale styrker er å takle dårlig vær. Og helt sikkert er det at kroppen min liker heller 14 grader enn 30 grader når den skal sykle hardt og lenge.

 

Avslutningsvis vil jeg bare få sagt at en seier i Styrkeprøven slik som Rye Expressen har gjort seks år på rad er et enormt lagarbeid. Det er ikke bare de rytterne som kommer i mål som fortjener seieren, men like mye de rytterne som enten bryter eller faller av og hele serviceapparatet til laget. I år var det 15 ryttere som kom samlet i mål (en rytter kom ca. 12 minutter etter), mens de 14 andre valgte å bryte av ulike årsaker. For å få mat og drikke nok underveis hadde laget med seg 16 personer i serviceteamet fordelt på fem biler og en motorsykkel. Det er altså et enormt apparat som settes i sving for å få oss fort frem mellom Trondheim og Oslo. Uten serviceteamet er Expressen uten mulighet til å vinne.

 

Les gjerne mer om Styrkeprøven og Expresslaget på http://www.sportsklubbenrye.no/soek.php?aid=3302&k=sjef&mid=

  

I mange år har jeg syklet Styrkeprøven, det vil si distansen mellom Trondheim og Oslo. Totalt har det blitt 14 ganger. Siden 1995 har jeg vært medlem av Sportsklubben Rye, men det var første gang i 2000 at jeg deltok i Styrkeprøven sammen med Expresslaget til klubben. Expresslaget er gjengen som satser på å vinne flere satsningsritt gjennom sesongen. Satsningsrittene er Enebakk Rundt (80 km), Nordmarka Rundt (153 km), Mjøsa Rundt (225 km) og Styrkeprøven (540 km).

Expresslaget til Rye vant i årene 2000, 2002, 2003, 2004, 2005 og 2006 Styrkeprøven (540 km) og jeg har vært med. I 2005 satte vi den gjeldende rekorden på distansen. Rekordtiden er på 13 timer, 28 minutter og 48 sekunder. Det gir en gjennomsnittshastighet på akkurat over 40 km/t. Det er fort! Men så har vi vært mange ryttere med på å sykle hele veien. Dermed blir det lettere enn om du alene skal holde denne hastigheten.



Også i 2007 har jeg som hovedmål å vinne Styrkeprøven sammen med mine klubbkamerater i Sportsklubben Rye. Vi trener mye for å klare dette. Vi vet at flere andre klubber er ute etter å slå oss, men vi skal ikke gi oss uten kamp. I 2006 var Team Byggkjøp (CK Victoria) fra Trøndelag en meget farlig konkurrent. De hang lenge med i tetkampen, men måtte gi tapt først helt mot slutten av rittet. I mål kom Team Byggkjøp ca. 15 minutter etter Rye. Det er jevnt når vi har syklet 540 km.

Ryktene forteller at trønderne også i år satser knallhardt mot Styrkeprøven. Men det gjør også vi i Rye.

Treningen frem mot Styrkeprøven begynte i oktober 2006. Siden oktober og frem til utgangen av april i år har Rye hatt to knallharde spinningøkter i uka i kjelleren på SATS Manglerud. Expresslaget har egen trener som har satt opp treningsprogrammet. I tillegg til spinningøkter blir det rolige langturer (løping, sykling, ski) og styrketrening. I forbindelse med påsken var de fleste av oss også samlet på Mallorca for en treningleir. På Mallorca sykler vi mil etter mil i fjorten dager.

I mai og juni blir det trening 4-5 dager i uken. Det er som regel to harde intervalløkter i uka og minst en rolig langtur. Expresslaget har mange treningsøkter med tempodrag. Vi må sykle tøffere og hardere enn det vi gjør i konkurranse! I tillegg kommer satsningsrittene på løpende bånd. 

Men lørdag 23. juni kl. 07.00 er vi klare til å sykle 540 km fra Trondheim til Oslo.   

 (I mål etter å ha satt rekorden i 2005. Stein Morten til venstre og meg til høyre.)